Dialog på Litteraturhuset

Dialog med Flemming Rose, 20. april, kl 18.00-21.00


Åpne videoside: Innledning av Knut Olav Åmås


Åpne videoside: Flemming Rose


Åpne videoside: Dialog og oppsummering

Sted: Litteraturhuset

Program:

På Litteraturhuset 20. april kl. 18-21 vil Flemming Rose holde et foredrag om ytringsfrihet som ideal og realitet i totalitære kontekster. Deretter intervjuer Kristian Alm (BI) og Jacob Dahl Rendtorff (Roskilde universitet) ham. Intervjuet vil fokusere på Roses siste bok hvor han påpeker at i totalitære tider i sin alminnelighet og i terrorens tid i særdeleshet risikerer medier å gi etter for et overmektig press så man knebler egen fri kritikk mot det totalitære. Knut Olav Åmås vil innlede til debatt og oppsummere. Møtet er gratis og åpent for alle.

3747685-flemming-rose-tavshedens-tyranni

I boken forteller Rose om hva som skjedde i kjølvannet av at han fikk det redaksjonelle ansvar for offentliggjøringen av karikaturtegningene av profeten Mohammed; konsern-ledelsen i Jyllandsposten/Politikken utsatte ham for et strengt sensur-regime etter terror-forsøkene mot avisen – for å bidra til økt sikkerhet for de ansatte.

Under intervjuet vil vi rette oppmerksomheten mot fire forhold vi har diskutert med ham på et møte i København før jul.

For det første det Rose skildrer som innholdet i sensuren. Styret i konsernet Jyllandsposten /Politikken presenterte en liste for ham med tema man anså som sensitive. Temaene var karikaturtegningene, ytringsfrihet og en sentral islamsk organisasjon. Man forbød ham å omtale disse tema i den nasjonale og internasjonal offentlighet. Dette betød både en radikal innskrenking av hans virke som kultur-redaktør og at styret brøt med det demokratiske prinsippet om redaktørens uavhengighet. Vi vil rette fokus mot at sensuren ikke bare utspilte seg i en periode hvor avisen ble utsatt for en rekke terror-forsøk, men også i en periode hvor disse utfordringene syntes avtagende og gradvis forsvant. Fokus vil deretter bli rettet mot to typer konsekvenser av sensuren; Roses selv-sensur og økt sikkerhet for de ansatte i Jyllandsposten.

For det andre vil vi se nærmere på styrets begrunnelse for sensuren og Roses begrunnelse for å akseptere den. Styret synes å ha begrunnet sensuren primært med hensynet til de ansattes sikkerhet. Avisen ble utsatt for flere terror-forsøk og terror-trusler i tiden etter publiseringen av karikaturene. De ansatte var redde for hva som kunne komme til å skje med dem. Avisen ble gjort til gjenstand for et eget sikkerhetssystem. Ledelsen synes å ha iverksatt et radikalt føre-var prinsipp da de gikk inn for å sensurere Rose,- som et middel til å redusere risikoen for at radikale islamister gikk til aksjon. Roses begrunnelse for selv-sensuren var knyttet til at han i en første fase godtok hensynet til de ansattes sikkerhet som viktigere enn hans egne muligheter til å utøve sin redaktør-gjerning fritt. Men da terror-truslene avtok hadde begrunnelsen ikke lenger noen funksjon.

For det tredje ønsker vi å diskutere med ham at han valgte å bryte ut av selvsensuren og agere autentisk i forhold til sine idealer som redaktør. I boken forteller han om at han gradvis begynte å opptre i den internasjonale og nasjonale offentlighet ved å omtale tema som det var nedlagt forbud mot å si noe om, men som han på grunn av den reduserte terror-faren likevel valgte å ytre seg om. Situasjonen tilspisset seg når han utgav boken «Hymne til friheten» på avisens forlag på tiårsdagen for karikaturtegningene; konsernledelsen forsøkte da å stanse hans offentlige omtale av boken. Vi ønsker å høre hans refleksjoner rundt hvorfor dette var dråpen som fikk begeret til å renne over når det gjelder det ultimatum ledelsen hadde presentert ham for: Å bli værende i sin redaktør stilling som vingeklippet eller gå fra avisen med sin ytringsfrihet i behold.   Rose forteller at han valgte det siste.

For det fjerde ønsker vi å drøfte med ham hvordan han opplever å måtte beskyttes av sikkerhetspolitiet 24 timer i døgnet, fordi han fortsatt er et av de fremste terror mål i Europa. Dette er et nærliggende «selv-biografisk» perspektiv, all den tid arrangementet både på Litteratur-huset og BI vil være beskyttet av norsk PST. Fokus her vil blant annet bli rettet mot hans opplevelse av at ytringsfrihet og demokrati trenger politibeskyttelse når motkreftene blir sterke nok.